Siden emballering skjer i etterkant av prosesseringen, så kan bruke en rekke typer emballasje, som for eksempel poser, brett, glass eller flasker. Disse kan være laget av standard emballasjemateriale, inkludert plast, cellulose eller glass. Dette gjelder alle potensielle bruksområder til ultralyd relatert til prosessering av mat (homogenisering, skumdemping, emulgering, ekstraksjon av utvalgte komponenter, prosessforbedring, dekontaminering osv.) 

Valget av type emballasje og emballasjemateriale vil hovedsakelig avhenge av matproduktet, under hvilke betingelser en ønsker å lagre produktet og hvilken holdbarhet som er ønskelig. I tillegg kan det være markedskrav å ta hensyn til som spiller inn i valg av emballasje for ulike ultralyd-produkter. Dersom ultralyd skal benyttes som et ledd i en forprosessering, så kan videre prosessering gi begrensninger i valg av emballasje.  

Kriterier for emballasjevalg

Noen standardkriterier kan benyttes for å velge emballasje av utlralyd-behandlede matvarer. Her er et utvalg kriterier: 

• Holdbarhet (hvilken holdbarhet ønsker en på produktet) 
• Sikkerhet (f.eks. ingen migrering av komponenter fra pakken til produktet) 
• Barriereegenskaper (for eksempel mot lys og gass). 
• Produktegnethet (rettet mot spesifikke matvarer) 
• Behandlingskrav (dersom ultralyd er første trinn, så må emballasjen være egnet for eventuelle videre prosesseringer) 
• Kostnad 
• Pakkeutstyr som kreves 
• Brukervennlighet 
• Krav til design (som gjennomsiktig emballasje, printing direkte på emballasje/printing på etikett) 
• Lovlighet 
• Bærekraft 

Spesifikke bruksområder for ultralyd på emballert mat, for eksempel ved frysing og tining, er ikke tilstrekkelig undersøkt ennå. I tillegg til emballasjekravene som er nevnt tidligere kan det være en utfordring at emballasjen må være solid nok til å motstå kavitasjon, men heller ikke slik at den demper lydbølgene for mye.