Sunne og mer bærekraftige produkter

Sammen med helse blir bærekraft sett på som de viktigste driverne for innovasjon i matindustrien. «Bærekraft» og «plantebasert mat» er begreper brukt fem ganger så mye i dag som for fire år siden i norsk presse. 

Dette mønsteret ser vi også i EUs Novel food-forordning, som sier at helt ny mat må godkjennes sentralt i EU. Denne ordningen er transparent, og alle søknader etter 2018 er åpne for alle.
 

Bilde

Figuren over viser hva matindustrien har av planer for helt nye produkter. Nye prosesseringsteknologier og råvarer kan åpne for helt nye produkter som ikke har vært mulig å lage, eller lovlig å selge som mat, før nå. Noen eksempler på dette kan vi finne gjennom å kategorisere Novel food-søknadene som kommer inn til EU sentralt.

Dette fenomenet kan vi kalle «teknologi-push». Dette representerer det motsatte av brukerdrevet innovasjon, siden veldig få kunder i matbutikken spør etter proteinberiket brød med alge- eller insektsmel. Vi ser i figuren at insekter, alger og bakterier sammen med mye plantemat dominerer råstoffet som det søkes Novel food-godkjenning på.

Bilde

Trender: nye protein- og matoljekilder

Når vi kombinerer de to kakediagrammene med data fra Novel food-søknader ser vi at protein fra nye kilder som insekter og alger vil kunne bli ingredienser til radikalt nye matvarer i fremtiden.

Videre ser vi at nye kilder til matoljer også blir mye omsøkt. Radikalt nye plantematingredienser dominerer Novel food-søknadene.

I EU sitt åpne Novel food-søknadsregister ser vi også at det er danske bedrifter som er mest fremoverlent når det gjelder radikalt nye matingredienser, etterfulgt av Frankrike, USA og Tyskland. Nærmere halvparten av disse bedriftene søker samtidig om fem års beskyttelse for å kunne være alene i markedet i starten.
 

Hvordan blir det innovasjon i matindustrien?

Åpen innovasjon er mye brukt som et fenomen der deling skal lønne seg for alle parter som bidrar i utviklingen av nye produkter. En idé om et nytt produkt er sjelden god før den har blitt bearbeidet og diskutert med flere. Det er derfor innovasjonsforskere er opptatt av samhandling, deling, tillit og beskyttelse.

Matindustrien i Norge har dype røtter. Flere av selskapene i bransjen er blant landets største bedrifter, men det er også mange små og mellomstore bedrifter i sektoren.

Bilde

Det er stor variasjon, men vi ser ofte at leverandører av ingredienser og råstoff har viktige roller sammen med leverandører av forskning og utvikling (forkortet FoU, eller R&D), slik figuren over illustrerer. Vi vet at bedriftene samhandler og deler kunnskap, men vi ser også at bedriftene bevisst selekterer hvilke partnere de ønsker å dele med for å innovere. Det er et mønster der radikale matinnovasjoner har involvert flere i prosessen, og FoU er ofte inkludert.

Hva skal til for å få radikalt nye matprodukter ut i butikkene?

Dersom det er helt nye prosesser eller ingredienser må Novel food-godkjenning være på plass for å kunne selge helt nye matprodukter. Det er likevel sjelden at de nye produktene faller inn under dette regelverket. Samtidig er det interessant å følge med på trender gjennom disse søknadene. 

Vi kan også lære om selektiv åpenhet og bevisst strategi på hvordan bedrifter deler samtidig som de kan beskytte kunnskap og ha avklart hvem som eier hva igjennom en åpen innovasjonsprosess. Det kan være et paradoks at patenter sikrer åpenhet, men når patentet først er godkjent er eierskapet avklart og alt kan deles.

Se også: Mattilsynets sider om ny mat