Livsløpsanalyser av mat, hva og hvordan?

Livsløpsmetodikk beregner miljøpåvirkninger fra jord til bord som vi kaller det. Det innebærer at miljøutslipp knyttet til å produsere maten, klargjøre og emballere matvaren, distribuere matvaren og selge matvaren fra butikk tas med.  
 

Matsvinnets rolle

En av de viktigste elementene å ta hensyn til i en miljøanalyse av matvarer er matsvinn, fordi matsvinnet bidrar til unødvendig jordbruk, klargjøring og emballering og salg av matvarer, som ender opp med bare å bli kastet. Altså, matsvinn er miljøutslipp for ting vi bare kaster. I tillegg blir det mer søppel å håndtere.  

Matsvinn for kjøtt og fisk

Matsvinn spiller en spesielt stor rolle for matvarer som kjøtt og melk, spesielt storfe og lam. Miljøbidraget til matvaren er da som regel veldig høy, og det å da produsere kjøtt som kastes vi gi store ekstra miljøutslipp.

Det finnes kjøtt som har lavere produksjonsutslipp som kylling, fisk og svin, og matsvinnets betydning for totale miljøutslipp vil være noe mindre enn for storfe og småfe, men prinsippet er det samme. Det samme gjelder for fiskeprodukter.  Store utslipp forårsakes av at mat kastes og hvor vi samtidig ikke får noe glede ut av det som kastes, bare mer avfall å behandle.  

Bilde

Matsvinn og for frukt og grønt

For frukt og grønt er de totale livsløps-utslippene mye lavere enn for eksempelvis kjøtt. Så i teorien spiller matsvinnet en mindre rolle for frukt og grønt per svinn prosentpoeng. Det som er utfordrende med fersk frukt og grønt er at de ofte har kort holdbarhet og ser raskt dårlig ut og forynges fort og derfor har et høyere svinn. Her er den akkumulerte svinmengden viktig.

Prinsippet er det samme som for kjøtt. Produksjon, klargjøring og pakking og salg må da gjøres for en mye større mengde enn det som blir spist og vi kaster bort ressurser eller ødelegger unødvendig mye natur.

Matprosesseringens rolle i et miljøperspektiv

Matprosessering har to roller i et miljøperspektiv:

• Øke holdbarhet og salgbarhet som kan redusere matsvinnet.  
• Bidrar til økte miljøutslipp knyttet til matvaren igjennom energibruk og materialer til maskiner.  

Våre analyser viser at de fleste prosesseringsteknologier bare medfører en liten ekstra miljøkostnad i forhold til resten av livsløpet til matproduktet.

Det finnes imidlertid noen få unntak, spesielt hvis matprosesseringen trenger relativt mye energi sett i forhold til matvarens totale energiforbruk kombinert med bruk av fossile energikilder.   
 
Generelt har miljøpåvirkningen knyttet til svinn større betydning enn miljøpåvirkningen knyttet til matprosessering. Som en  tommelfingerregel skal det bare en liten reduksjon i matsvinn til for å veie opp for de økte miljøutslippene direkte forårsaket av matprosesseringen.

Det er likevel viktig å huske at desto høyere energiforbruk og materialforbruk en matprosessering bidrar med, desto mer matsvinn må man kutte for å veie opp for utslipp fra matprosesseringen.
 

Konklusjon

For matvarer som i dag har veldig lite svinn, er ressursoptimering av matprosessering relevant.

Det kan likevel være andre steder i verdikjeden som er mer effektivt for å kutte miljøbelastninger, som ved å fase ut fossil energi og erstatte det med vannkraft, øke logistikk-effektivitet, legge til rette for rett håndtering, anvende riktig emballasje til rett produkt og promotere til forbrukere å ikke kaste mat. 
 
For matvarer som i dag har høyt svinn, er en matprosessering som er miljømessig god, en som reduserer faren for svinn betydelig.   

Utfordringer i miljøvurderinger av matprosesseringsteknologier 

Den største utfordringen ved beregning av miljøpåvirkninger knyttet til endring i svinn er at det er mange årsaker til svinn, ikke bare produktets holdbarhet.

Det har med forbruksvaner, håndtering igjennom verdikjeden, lagringsmetode og riktig emballasje til rett produkt.

Derfor kan vi i dag bare prosjektere hvor mye svinn en prosesseringsteknologi må redusere for å veie opp for egne utslipp og vise trendlinjer for større svinn reduksjoner.