Hovedkonklusjoner

Klimapåvirkningen fra emballert kylling ble funnet å være på 4,8 kg CO2-ekv./kg kjøtt, det totale energiforbruket var på 68 MJ/kg kjøtt og arealbruken var 8,4 m2/kg kjøtt. En rekke andre effekter ble også beregnet.

Innvirkningen var lavere enn for storfekjøtt og lammekjøtt, omtrent den samme som for svin, laks, torsk, sei og en rekke meieriprodukter, men mye høyere enn for planteprotein.

Den største innvirkningen kommer fra produksjon av fôr, men matsvinn er også en viktig faktor. Av 100 kg kyllingkjøtt som produseres, blir bare 76 kg spist. Dette gir en ekstra belastning på 1,1 kg CO2-ekv. for hver kilo kyllingkjøtt som spises.

Det forventes at det å behandle kyllingkjøtt med nye behandlingsteknologier som HPP har potensial til å forlenge tiden fra produksjon til produktet må brukes. Dette gir forbrukeren mer tid til å bruke produktet, og butikkene mer tid til å selge det. Matprosessering kan dermed redusere miljøbelastningen fra kyllingkjøtt, men bare hvis fordelen ved å forlenge holdbarheten er større enn miljøbelastningen som er forbundet med behandlingen.

Hensikten med studien

Miljøpåvirkningen fra tradisjonelt behandlet kyllingkjøtt ble beregnet som et referansegrunnlag. Senere skal det utføres en livsløpsanalyse av kyllingkjøtt behandlet med HPP. Ved å sammenligne resultatene fra LCA-studiene kan man få et mål på miljøeffekten av å introdusere denne teknologien.

Metode

En livsløpsanalyse ble benyttet som metode for denne studien. Dette er en helhetlig metode som inkluderer alle effekter og faktorer som bidrar til produktets miljøbelastning, uansett hvor eller når i produktets livssyklus belastningen forekommer. Dataene for beregningene ble hentet fra åpent tilgjengelige kilder.