Hovedkonklusjoner

Dette fant vi da vi analyserte prøvene som ikke var lagret:

• Ingen signifikante forskjeller i metabolittsammensetningen av kyllingfileter som fikk behandling med høytrykk eller mikrobølger, og de som ikke ble behandlet.
• Ingen signifikante forskjeller i metabolittsammensetningen av kyllingfileter som fikk samme behandling, men som også ble pakket med modifisert atmosfære (MAP), og de som ikke ble pakket med MAP.

Følgelig, ettersom det ikke var noen forskjeller mellom de ikke-MAP-behandlede og MAP-behandlede prøvene, ble dataene om disse slått sammen for å forenkle sammenligningen mellom behandlingsteknologier og lagringsvarighet. Da fant vi:  

• Signifikante forskjeller i metabolittsammensetningen av mikrobølgebehandlede kyllingfileter som ikke var lagret (0 dager) og de som var lagret i 28 dager. Enkelte av metabolittene som står for disse forskjellene, har blitt identifisert.  
• Ingen signifikante forskjeller i metabolittsammensetningen av høytrykksbehandlede kyllingfileter som hadde vært lagret i 0 og 28 dager.
• Signifikante forskjeller i metabolittsammensetningen av uprosseserte MAP-behandlede kyllingfileter som hadde blitt lagret i henholdsvis 0 og 28 dager.   

Resultatene fra forsøk med behandling ved hjelp av ultralyd og pulserende elektriske felt (PEF) pågår.

Formål

Metabolittmønstre kan gi innsikt i konsekvensene av ulike næringsmiddelbehandlinger. Ved å sammenligne prøver som har blitt behandlet på ulike måter kan opp- eller nedreguleringen av spesifikke metabolitter avdekkes.

Identifisering av relevante metabolitter ved hjelp av et referansebibliotek kan gi en indikasjon på arten av de observerte endringene.    

Kyllingfileter ble først behandlet med høytrykk, mikrobølger, PEF og ultralyd, og deretter undersøkt for å se om de ulike behandlingene ga forskjeller i metabolittsammensetning.

Metoder

Kyllingfiletene ble varmebehandlet, mettet med 100 % CO2 og enten behandlet med emballasje med modifisert atmosfære eller ikke behandlet i det hele tatt. Prøver fra begge gruppene ble deretter utsatt for høytrykksbehandling eller mikrobølgeovner, eller ikke behandlet i det hele tatt. Prøvene ble tatt umiddelbart (0 dager) eller etter lagring i 28 dager. 

VI brukte også kyllingfileter som ble behandlet i rå tilstand med PEF og frosset, eller direkte nedfrosset mens de ble eksponert for ultralyd. Referanseprøvene ble primært frosset ned. Disse prøvene ble tint opp og tilberedt før analysen.           

Alle prøvene ble hentet ut og analysert ved hjelp av flytende kromatografi med høyoppløselig massespektrometri for å finne innholdet av små molekyler (metabolitter). Metabolomikken ble utført på en ikke-målrettet måte der vi så etter alle metabolitter, eller målrettet ved sammenligning mot et referansebibliotek som inneholder ca. 400 viktige fysiologiske metabolitter.

Metabolittinnholdet i de ulike prøvegruppene ble sammenlignet ved hjelp av statistisk dataanalyse.

Dette ble undersøkt:

De ulike kyllingprøvene, i tillegg til referanseproduktet, ble undersøkt i henhold til følgende parametere, med tilhørende resultater:
 

1. MAP-behandling (emballering med modifisert emballasje), ingen behandling

• Vesentlige endringer i metabolittsammensetningen under lagring i 28 dager

2. Høytrykksbehandling 

• Ingen vesentlige endringer i metabolittsammensetningen under lagring i 28 dager

3. Mikrobølger 

• Vesentlige endringer i metabolittsammensetningen under lagring i 28 dager