Hvor bærekraftige er nye prosesseringsteknologier?
Svaret på dette spørsmålet avhenger både av produkt og hvilke bærekraftkriterier som vektlegges. Alle de seks teknologiene som omtales her kan øke matvarenes holdbarhet, og dermed kan matsvinnet reduseres. Under finner du hver teknologi omtalt med fordeler og ulemper knyttet til de miljø- og klimarelaterte bærekraftmålene.
Gå direkte til bærekraftsinformasjon om teknologiene:
Mikrobølger | Høytrykk | Pulserende elektriske felt | Ultralyd | UV-lys | Plasma-aktivert vann
Mikrobølger til pasteurisering og sterilisering
Den største miljøgevinsten med å bruke mikrobølger til pasteurisering og sterilisering er at det er kun matvaren som varmes opp av mikrobølgene. En behøver altså ikke å varme opp utstyret, prosessvann, damp eller lignede for å overføre varmen til produktet. Ved tradisjonell autoklalvering kan så mye som 40 % av varmen gå til oppvarming av utstyr og prosessvann, men dette vil variere med. Der mikrobølger har vært brukt til tørking har energibesparelsen vært i området 30 til 40% sammenlignet med lufttørkere.
Energikilden til mikrobølgeutstyr er elektrisitet. Dette er til forskjell fra maskiner som bruker damp (autoklaver, pasteurer). Den hurtige oppvarmingen gjør også at utstyret har kort driftstid i forhold til produksjonsvolum. Produktene og magnetronene i mikrobølgeutstyret må likevel kjøles ned, og hvor godt denne varmen utnyttes har betydning for energiforbruket.
Som annen pasteurisering og sterilisering kan produktene få svært lang holdbarhet slik at det potensielt blir lite matsvinn sammenlignet med ferskvare. Steriliserte produkter kan oppbevares i romtemperatur uten å bruke energi på kjøling. Ved kjølingen kan vann benyttes, men luftkjøling er ikke uvanlig.
Ikke alle typer emballasjematerialer kan kombineres med mikrobølger, men til gjengjeld er det ikke nødvendig å bruke materiale som er vannbestandig på utsiden slik at mulighetene for å finne mer miljøvennlige materialer enn plast er tilstede.
Fordeler | Ulemper |
---|---|
Mindre svinn: Forlenger holdbarhet mye og reduserer dermed matsvinn | Kvalitetsforringelse: Kan medføre uforutsigbar oppvarming og overoppheting |
Mindre energi: Kan være mer energieffektiv enn andre metoder for varmebehandling. Elektrisk. | Krever vann: Vann til kjøling medgår |
Bedre helse: Kan bevare flere vitaminer bedre enn andre varmebehandlingsmetoder på grunn av hurtig oppvarming. Gjelder spesielt for grønnsaker. | |
Høytrykksprosessering
Metodens fremste fordel er at den forlenger holdbarheten på matvarer og kan gi den et ferskvarepreg. Dette gjelder spesielt frukt- og grønnsakprodukter. Høytrykk kan og dermed redusere matsvinn for produkter som er vanskelige å konservere på annen måte.
Under høytrykk komprimeres ofte vann for å oppnå de ekstreme trykkene ved denne type prosessering. Å komprimere 1 liter vann til 400 MPa krever kun en tidel av energien som skal til for å varme opp en liter vann fra 45 °C til 50 °C. Derfor kan høytrykksprosessering være svært energibesparende i forhold til pasteurisering med varme. Vann brukes vanligvis som trykkmedium, men kan gjenbrukes over tid slik at forbruket blir mye lavere enn de fleste typer varmebehandling, unntatt noen mikrobølgesystemer.
Det kan være utfordrende å finne alternativer til plast som emballasjemateriale. Dette kan være en begrensning for bærekraftige valg, så her må man være bevisst på valg av type plastemballasje for å minske klimaavtrykket.
Fordeler | Ulemper |
---|---|
Bedre helse: Bevarer næringsstoffer i prosessen og under lagring av maten. | Energikrevende: Trykkoppbyggingen under prosessering og byggingen av utstyret er spesielt energikrevende |
Mindre svinn: Forlenger holdbarhet og reduserer dermed matsvinn | Kostbart utstyr: Komplisert utstyr som er kostbart i forhold til produksjonsvolum |
Bedre kvalitet: Bevarer matvarens kvalitet | |
Pulserende elektriske felt (PEF)
PEF benytter høy spenning, men har likevel beskjeden energibruk. PEF kan benyttes på mange råvarer og gjøre dem enklere å bearbeide. Det kan gi en besparelse på utstyr til skjæring, kutting og skrelling av grønnsaker og potet, som er store nok til å forsvare investering i PEF-utstyr. Disse utstyrsbesparelsene er også en miljøbesparelse og reduserer samtidig matsvinn.
I tillegg muliggjør PEF energibesparelser ved tørking og fritering fordi vann kan fjernes før tørkingen eller friteringen. Når PEF brukes til pasteurisering, hovedsakelig for flytende produkter, er det mulig å oppnå energibesparelser sammenlignet med varmebehandling.
Totalt sett ansees PEF for å være en anvendelig og bærekraftig teknologi på frammarsj.
Fordeler | Ulemper |
---|---|
Mindre energi: Reduserer energibruk for varer som skal friteres eller tørkes | Kostbart utstyr: Et tilleggsutstyr til forbehandling som gir tilleggskostnader |
Mindre utstyrsslitasje: Sparer utstyr til kutting, skjæring og skrelling. | |
Mindre svinn: Kan forlenge matvarers holdbarhet noe og dermed redusere matsvinn noe | |
Ultralyd
Ultralyd er brukt i mange bransjer for rengjøring av overflater. Bruk av ultralyd kan gi redusert bruk av kjemikalier, og dermed også medføre mindre utslipp.
Kombinert med annen teknologi kan ultralyd benyttes i prosesser med frysing, tining, tørking og varmebehandling. Slike kombinasjoner har potensiale til å redusere energiforbruket for disse teknologiene. Ved frysetørking er det for eksempel rapportert opptil 70 % reduksjon i energiforbruket.
Fordeler | Ulemper |
---|---|
Mindre svinn: Kan forlenge holdbarhet noe og reduserer dermed matsvinn | Brukes sjelden alene, dermed må bærekraftperspektiv ved tilleggsteknologier vurderes. |
Mindre energi: Krever mindre energi enn prosesser som homogenisering og varmebehandling | |
Bedre helse: Kan bevare næringsstoffer bedre enn andre | |
Mindre utslipp: Rengjøring med mindre bruk av kjemikalier |
UV-lys
UV-lys er velkjent som metode for å desinfisere overflater på utstyr i kontakt med mat og dermed redusere utslipp av desinfeksjonsmidler. Forskning på effekten av UV-lys på overflate av kjøttvarer viser at denne teknologien gjør det mulig å forlenge holdbarheten med bruk av lite energi sammenlignet med andre metoder.
Fordeler | Ulemper |
---|---|
Mindre svinn: Forlenger holdbarhet noe og reduserer dermed matsvinn | Overflateproblematikk: egnet for glatte flater (ikke så godt egnet ujevne overflater) |
Mindre utslipp: Desinfeksjon av overflater uten bruk av kjemikalier |
Plasma-aktivert vann
Plasmaaktivert vann har et potensial til å redusere matsvinn og erstatte mer energikrevende konserveringsmetoder. Teknologien er ikke kommersialisert ennå, så det finnes ikke noen konkrete erfaringer. De miljømessige konsekvensene av å slippe ut brukt plasmaaktivert vann er en sak som må undersøkes. I tillegg må de helsemessige og toksikologiske aspektene undersøkes.
Les også om klimaavtrykket ved bruk av plasmaaktivert vann på spinat
Fordeler | Ulemper |
---|---|
Mindre svinn: Forlenger holdbarhet og reduserer dermed matsvinn | Helseeffekter: Produserer kjemiske forbindelser som løses i luft under produksjon (f.eks ozon). Dette må kartlegges |
Mindre energi: Mer energieffektiv enn andre konserveringsmetoder | Effekten påvirkes av vannkvaliteten |
Se også
Når det gjelder matsvinn spesielt, kan du også se denne artikkelen om sammenhengen mellom reduksjon i matsvinn og klimaavtrykk.